Arbeidstid truer sikkerhet

Losbåtfører i Sokndal, Brit Jane Haugland, legger båten stabilt slik at losen kan entre leideren. Foto: Privat

Frem til årsskiftet hadde losbåtførerne en turnus der de var tilgjengelig 24 timer i døgnet, med fleksibelt uttak av arbeidstiden innenfor døgnet. Deretter hadde de helt fri i faste perioder. Ordningen førte til at effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

Nå har Kystverket innført en ny ordning for arbeidstid. Den enkelte losbåtfører tar ut effektiv arbeidstid, selv om vedkommende ikke har oppdrag.

På grunn av den nye arbeidstidsordningen trenger Kystverket rundt 60 nye losbåtførere for å ivareta en døgnkontinuerlig tjeneste.

- Kystverket kan umulig kan spare penger på dette. De må enten ansette flere losbåtførere, eller leie inn private aktører. Dette gir store ekstrakostnader, påpeker Narve Leonhardsen, leder for Losbåtførernes forbund i STAFO (YS).

Losbåtførerne bringer og henter losene til og fra skip
Losbåtførernes jobb er å bringe og hente loser til og fra skip. Det vil si at de fører losene ut til fartøyer som skal ha los på vei inn, på vei ut fra havn, eller for seilas i farvann med losplikt.

- Det skal være to losbåtførere ombord i hver losbåt. Den ene fører båten, mens den andre er fremme på dekk og assisterer losen. Det skjer når losen skal komme seg fra losbåten og over på losleideren, en taustige som henger langs skutesiden, eller fra losleideren og over i losbåten. Veldig ofte foregår slike bordingsoperasjoner ute i åpent farvann, under svært røffe værforhold, forklarer Leonhardsen.

- Det er ofte mye sjø under bording. Det er krevende både for den som holder losbåten i stabil posisjon og den som assisterer ved leideren, samt for losen selv, sier han.

Det er ca. 115 losbåtførere i Norge og 285 loser. Disse er fordelt på 16 losstasjoner i alle fylker langs kysten, med unntak av Oslo, Akershus og Buskerud.


Ferden fra leideren og om bord i losbåten kan være farefull og krever trent mannskap. Foto: Geir Tøvik










Kystverket har sagt opp avtalen med losbåtførerne
Problemene som har oppstått er en følge av at Kystverket sa opp særavtalen med losbåtførerne i juni i fjor, med virkning fra 1. januar i år.

Særavtalen var en avtale mellom Kystverket og Losbåtførernes forbund, som omhandlet lønns- og arbeidsforhold. Særavtalen var i sin helhet i tråd med Fellesbestemmelsene og utnyttet Hovedtariffavtalens muligheter for fleksibilitet ved enighet mellom partene.

Særavtalen gjorde det mulig å betjene skipsfarten etter skipsfartens behov for å få los på en kostnadseffektiv måte. Losbåtførerne var tilgjengelige hele døgnet og tok ut effektiv arbeidstid når behovet var til stede. 

Nå har Kystverket erstattet særavtalen med å innføre en ny ordning, der losbåtførerne arbeider utelukkende etter Fellesbestemmelsene og uten tilpasninger som krever enighet mellom partene.

Fellesbestemmelsene omhandler normerte lønns- og arbeidsforhold og tar i tillegg for seg en rekke sosiale forhold. Den bestemmer når arbeidstiden begynner og slutter, hva som utløser overtid, osv.

Kystverket har ikke drøftet overgangen til den nye ordningen med de ansattes representanter på virksomhetsnivå, slik de skal når endringene er så omfattende som dette. Ingen av arbeidsplanene er drøftet i henhold til Hovedavtalen og Kystverket har hevdet sin instruksjonsrett.


Losbåtførerne krever ny avtale med Kystverket
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hele lostjenesten. YS Stat mener arbeidet med å legge om tilbringertjenesten skal vente til en har bestemt veien videre for hele lostjenesten.

- Vi er enig i det kan finnes andre måter å organisere tilbringertjenesten på. Vurderingen av en eventuell omlegging må foregå i samarbeid med de ansatte og på en måte som ikke går utover losbåtførernes helse og sikkerhet, sier leder for YS Stat, Pål N. Arnesen.

- Vi krever at det inngås en ny særavtale med losbåtførerne. Den bør ta utgangspunkt i den særavtalen som ble sagt opp av Kystverket, med bortfall 31. desember 2011, påpeker Arnesen.

- Vi mener avtalen må gjelde i to år fremover. Da vil sannsynligvis Fiskeri- og kystdepartementet ha ferdigbehandlet innspillene fra utvalget som ser på Lostjenesten i sin helhet og høringssvarene som har kommet.



Foto: Narve Leonhardsen

Skip må vente lenger på los enn før
- Kystverket mener skipene langs norskekysten må finne seg i å vente lenger på å få los om bord enn før. Slik venting har store konsekvenser for rederne og de som skal transportere last videre fra havnene, der logistikken er krevende, sier Leonhardsen. 

- Om få måneder ventes mange cruiseskip til norske havner. De sørger for oppdrag til en rekke landbaserte virksomheter. Mye tilsier at cruiseoperatørene vil vegre seg for å legge inn norske destinasjoner, hvis de ikke har forutsigbar anløpstid til havnene.

- Til nå har cruiseskipene hatt slik forutsigbarhet, nettopp fordi Kystverket har hatt særavtaler med losbåtførere og loser, mener han.

Endringene medfører høy sikkerhetsrisiko
Bruk av private fartøyer til den spesialiserte jobben det er å legge til skutesider i all slags vær kan være uansvarlig. Losskøytene er bygget for slike operasjoner og har førere med lang erfaring, mener Leonhardsen. 

- Når store fartøy vil inn til trygg havn på stormfulle dager, er det kun losbåten som går ut. Andre fartøyene vil inn, sier Narve Leonhardsen.

- Vi ser også at det gis stadig flere dispensasjoner fra losplikten, med de konsekvenser det kan få for både menneskelige og materielle verdier, for ikke å snakke om miljøsikkerheten langs vår sårbare kyst. Om flere større fartøyer må ligge og vente ved losmerkene, vil dette redusere sikkerheten betydelig, sier han.

- Losbåtene har frem til nå vært en viktig del av den døgnkontinuerlige og nasjonale beredskapen langs norskekysten. Den tjenesten losbåtførerne har utført har vært utslagsgivende ved flere redningsaksjoner. Nå sitter ofte en og en losbåtfører i båtene i dag og kan ikke gå fra kai, i følge Leonhardsen.

Av hensyn til egen og andres sikkerhet skal det være to førere i hver båt. Mens Kystverket venter på å få rekruttert nye losbåtførere leies eksterne fartøyer og mannskap inn for å gjøre losbåtførernes jobb.

- Man trenger ikke være økonom for å skjønne at dette er medfører store kostnader, sier han.



Beordrer losbåtførerne til å jobbe mye overtid
Bortfallet av særavtalen har gjort at Kystverket beordrer losbåtførerne til å jobbe svært mye overtid.

Bare i løpet av de tre første ukene i januar har det gått med 1 685 timer overtid, mens tallet i hele fjoråret lå på rundt 6 000, opplyser Leonhardsen.

Kystverket har rett til å beordre losbåtførerne ut på overtid, men retten er basert på at overtiden ikke skal være planlagt. Behovet skal være akutt.

- Kystverkets behov for overtid kan ikke betegnes som akutt så lenge en har vært klar over at dette ville komme helt siden i fjor sommer, da særavtalen ble sagt opp, sier Leonhardsen.  

- Kystverket har kjent til behovet over et halvt år, men har ikke brukt tiden til å rekruttere og lære opp nye losbåtførere. Vi mener derfor at det meste av denne beordringen er et brudd på regelverket.

Det fins 12 stasjoner som er bemannet med seks losbåtførere, og fire stasjoner som er bemannet med 11. Disse har til nå hatt faste turnuser, etter en særavtale som har dekket opp behovet for å kunne være tilgjengelig hele døgnet.

Legemeldte sykemeldinger har eksplodert
- Mangelen på tilstrekkelig ansatte med riktig kompetanse har gjort at mange beordres til å jobbe overtid, ofte utover det tillatte. Slik beordring kan brukes i akutte situasjoner, men er ikke lovlig som en del av et fast opplegg. Men kan vanskelig snakke om en akutt situasjon, når arbeidsgiver må ha visst om konsekvenser av bortfallet av særavtalen siden juni i fjor. 

- Belastningen ved beordring på overtid har et omfang som gjør at legemeldte sykemeldinger nærmest har eksplodert. Situasjonen er nå slik man anser den som kritisk i forhold til den enkelte arbeidstakers helse, uten at Kystverket ivaretar arbeidsgiveransvar, sier en Leonhardsen.